Gravity

Britisk/amerikansk spillefilm på 90 minutter fra 2013


Filmen Gravity er en britisk/amerikansk drama/thriller fra 2013, regissert av Alfonso Cuarón. Gravity hadde et produksjonsbudsjett på 100 millioner dollar. Liveelementene ble skutt på Pinewood og Shepperton Studios i Storbritannia. Videre er det brukt stereo computergrafikk (CG) og 3D.


Handlingen er lagt til verdensrommet, der det er null gravitasjon og lyd. NASA utfører reparasjoner på Hubble teleskopet da russerne skyter ned en av sine spionsatteliter. Dette medfører dessverre at vrakrester (via en kjedereaksjon), havner i samme bane som Hubble og den internasjonale romstasjonen ISS. Fartøysjef Kowalski, som spilles av George Clooney, og dr. Ryan Stone, spilt av Sandra Bullock, må foreta drastiske valg for å ha en mulighet til å overleve og komme seg tilbake til jorda. Dette blir vanskelig uten gravitasjon og oksygen, der vrakrester treffer deg hvert 90-minutt (én jordomdreining).


Jeg nevner filmen her fordi den bringer noe nytt. Dette er ingen science fiction film, men mer ett drama lagt til nåtid. All teknologi i filmen er velkjent romfartsteknologi. Videre videreformidler filmen på en artig måte hvordan det er i verdensrommet uten gravitasjon, oksygen, og lyd. Astronautene er helt avhengige av romdrakten sin, og kommunikasjon via kontrollrom. Midt i dette scenarioet, videreformidler filmen mellommenneskelighet, og takket være Sandra Bullock, også menneskelige feil. Denne bør nomineres til AMPAS!


Blir dette en ny romfartsklassiker? 

30. september 2013 (urpemieren var 28.oktober 2013)


På kort tid har jeg nå sett to fremragende forestillinger i Operaen: Le grand macabre og I Fokines verden. Dette må kalles en historisk semesteråpning på Operaen. Både ballettentusiaster (og kritikerne) er storfornøyde med Nasjonalballettens fortolkning I Fokines verden. Den russiske danseren og koreografen Michel Fokine (1880-1942) regnes som grunnleggeren av moderne ballett. Dette var Ingrid Lorentzens ildprøve som ballettsjef, og hun startet denne med ikke mindre enn fem urpremierer av Fokine:

Urpremiere	Fornyet koreografi
Petrusjka	Alan Lucien Øyen
Cygne	Daniel Proietto
Daphnis et Chloé	Ingun Bjørnsgaard
Scheherazade	Ina Christel Johannessen
Ildfuglen	Liam Scarlett

3 timer og 15 minutter med Fokine er lang tid, men det viste seg å bli en fantastisk kveld. Operaorkesteret ga en formidabel innsats under musikksjef John Helmer Fiore. Utrolig flott musikk som alene ga full valuta for pengene. Nasjonalballetten var også fremragende og lekne. Det så faktisk ut som de syntes dette var gøy! Den cubanske danseren Osiel Gouneo ble kveldens virkelig store overraskelse. Han danset Maureren i Petrusjka, og er utvilsomt i verdensklasse. Av de fem ballettene, må jeg kanskje si at Cygne, som viser de siste øyeblikkene i en svanes liv, trakk det lengste strået av de tre korte ballettene. Ildfuglen var blant de beste – i alle fall blant de to lengste (Petrusjka og Ildfuglen). Liam Scarlett har latt seg fascinere av mennesker som må kjempe for sin kjærlighet. Men alle har gode og dårlige sider, så hun ønsket ikke å fortelle en historie som en enkel fabel om godt og ondt. Resultatet ble sterkt, mørkt og vellykket.


Ildprøven er bestått!

26. og 28. juni 2013

Tradisjonen tro, så ble årets Sommer på Operaen innledet med spektakulær dans. Mens det i fjor var Kingwings vs. Nasjonalballetten som stod for åpningen, så ble det i år cubansk fyrverkeri av dans da Havana Rakatan inntok Hovedscenen på Den Norske Opera & Ballett. Ballet Rakatan regnes som et av de mest talentfulle dansegruppene fra Cuba. Forestillingen, som er koreografert av Nilda Guerra, inneholder salsa, mambo, jazz, bolero, cha-cha-cha og rumba. Alt sammen danset etter et orkester som klarer å gjenskape den varmen og sjelen Havana er så kjent for. Ballet Rakatan har også danset i Londons West End. Pressen skrev:


The Independent
- A stunning slice of Havana Life

Sunday Express
- The hottest, the coolest, the sexiest dancers in town. Irresistible!

Den 85. Oscar-utdelingen


I år kan den norske langfilmen Kon-Tiki få en Oscar for beste fremmedspråklige film.


Følgende 15 filmer har fått flere nominasjoner:

• 12 nominations: Lincoln
• 11 nominasjoner: Life of Pi
• 8 nominasjoner: Les Misérables and Silver Linings Playbook
• 7 nominasjoner: Argo
• 5 nominasjoner: Amour, Django Unchained, Skyfall, and Zero Dark Thirty
• 4 nominasjoner: Anna Karenina and Beasts of the Southern Wild
• 3 nominasjoner: The Hobbit: An Unexpected Journey and The Master
• 2 nominasjoner: Flight and Snow White and the Huntsman

Resultatene av den 85. Oscar-utdelingen finner du her (LiavaagWiki). 

Colosseum 22/9 2012 - Drama fra 2012 (1 t 58 min)


Kon-Tiki er den dyreste norske filmen gjennom tidene. En krigstrett verden blir fascinert av balsaflåten Kon-Tiki som krysser Stillehavet. Thor Heyerdahl hadde problemer med å publisere sine teorier, som i korte trekk gikk ut på at Polynesia ikke var blitt befolket fra Asia, men fra Sør-Amerika. Dette av at Polynesia ligger medstrøms fra Sør-Amerika, utvandring fra Asia til Peru ville blitt motstrøms (tungt å ro). Kon-Tiki ble døpt etter Inkafolkets solkonge, og balsaflåten seilte da også medstrøms mot solnedgangen i nesten 8000 km. I løpet av 101 dager hadde Kon-Tiki seilt fra Peru 28.april 1947 og strandet på et korallrev ved Raroia i Polynesia 7.august samme år.


Jeg elsker dramaet i filmen. Hvordan Thor Heyerdahl slet med å få publisert sin teori i New York (Little Norway), gruppedynamikken på balsaflåten Kon-Tiki, og ekteskapet til Heyerdahl (som var det eneste som havarerte i filmen). Selv om handlingen er velkjent, så klarer filmen allikevel å by på overraskelser. Dette skyldes at editeringen ligger milevis foran filmer som Max Manus (2008). Kon-Tiki filmen fra 1951 er en av mine favoritter og den vant da også en velfortjent Oscar for beste dokumentar. Så gjenstår det å se om Kon-Tiki 2012 får Oscar for beste drama eller utenlandske film.

Rolleliste	«Kon-Tiki» mannskapet
Pål Sverre Valheim Hagen	Thor Heyerdahl
Anders Baasmo Christiansen	Herman Watzinger - nestkommanderende
Odd Magnus Williamson	Erik Hesselberg - navigatør
Tobias Santelmann	Knut Haugland - radioekspert
Jakob Oftebro	Torstein Raaby - radioekspert
Gustaf Skarsgård	Bengt Danielsson – stuert (matrasjoner og spansk tolk)

Regissørene: Joachim Rønning og Espen Sandberg

Battleship (2012)


Denne uken var på noe så uvanlig som premieren på en science fiction film – uten 3D. Faktisk var det norgespremiere på filmen Battleship 11.april 2012, imponerende med tanke på at premieren i USA er 18.mai. Amerikanerne har noe å glede seg til om en måneds tid. Filmens plot er enkel; en flåtestyrke i Hawaii blir tvunget til å krige med en armada med ukjente skapninger for å avsløre deres ukjente mål. NASA har nemlig sendt ut signaler til andre planeter fra Hawaii via en buffer i verdensrommet. Da fem fremmede romskip nærmer seg jorden, styrter deres kommunikasjonsromskip (kolliderte med en meteoritt). De fremmede skapningene lager et rakettskjold rundt Hawaii – ja du gjettet riktig – for å ringe hjem over NASA sitt kommunikasjonssenter (E.T. phone home). Den amerikanske flåtestyrken, som er ute på øvelse, blir derfor avskåret fra Hawaii. Kun en håndfull Aegis jagere og et gammelt slagskip må krige mot armadaen på innsiden av rakettskjoldet.


Den amerikanske flåtestyrken i filmen er faktisk ekte, og derfor veldig realistisk. Jeg har alltid vært fasinert av Aegis systemene i Arleigh Burke klassen (og Ticonderoga klassen). Filmen får frem dette avanserte systemet sammen med automatkanoner og CIWS (Close-In Weapon System) luftvernssystem på en herlig rocka underholdende måte. Avslutningen er mesterlig (for denne filmsjangeren). Ankeret til museumsskipet USS Missouri kuttes og gjøres klart til å ”legge inn litt bly” i fiendens kommandosenter.


Filmen bygger på Hasbro sitt klassiske naval combat game, og har skuespillere som Liam Neeson (Admiral Shane), Taylor Kitsch (Lt. Alex Hopper på USS John Paul Jones), Alexander Skarsgård (Stone Hopper på USS Sampson), Brooklyn Decker (Samantha Shane) og pop/ superstjernen Rihanna (Raikes). Filmen varer i 131 minutter og kostet 200 millioner dollar å lage. Verdenspremieren fant sted i Tokyo 3.april 2012.

Onsdag 29.februar 2012


På selveste skuddårsdagen var det filmfest og gallapremiere på Martin Scorseses Hugo Cabret 3D. Folketeateret hadde rigget opp til state-of-the-art 3D-filmvisning med ditto lydutstyr. At det var gallaforestilling og at Sir Ben Kingsley (Gandhi 1982) fikk ærespris satte prikken over i-en. Da den vennlige Sir Ben Kingsley mottok prisen, som var Filmfest Oslos første ærespris, delte han noen visdomsord om smerte. Dette er gjennomgangstemaet i Hugo Cabret, i liket med den norske filmen Kompani Orheim. Begge filmene hadde nemlig gallapremiere denne dagen!


Utover smerte, har filmen Hugo Cabret mye av det samme budskapet som The Artist, nemlig at de begge hyller stumfilmen. Det er derfor nesten ironisk at de begge fikk 5 Oscar hver og at disse ble fordelt på en slik måte at de står på hver ytterkant av teknologien. Stumfilmen The Artist hentet nemlig hjem de gjeveste kunstneriske prisene, mens Hugo Cabret fikk velfortjent de tekniske prisene. Begge filmene kan varmt anbefales til kinogjengere som fremdeles drømmer på kino. For de som ikke gjør dette, gå og se Kompani Orheim!

---

Se også

• Filmportalen
• Oscar 2012

La Boheme på Ringen kino

Lørdag 4.februar kl.17:50

Igjen ser vi at film og høgkultur fint kan kombineres. Lørdag var jeg så heldig å få billett til Ringen kino (sal 1), der det var rigget opp til liveoverføring fra Operaen. Dette er første gang Operaen sender liveoverføringer til kinoer. På plakaten var Puccinis La Boheme, som ble sendt over hele landet. I følge Oslokino ble 20.000 billetter solgt på landsbasis.

Forestillingen var fantastisk bra, trolig den beste La Boheme jeg har sett. Stefan Herheim stod for regien. Han har også hatt regien for Julius Cæsar i 2005, Tannhäuser i 2010 og Lulu i 2011. Også scenografien imponerte med sin tydeliggjøring av plottet. I denne versjonen var syfilis byttet ut med kreft, og scenebildet kan kalles ingeniørkunst. Morsomt var det også med kameraføringen backstage. Ikke bare var det morsomme backstage intervjuer, men faktisk så vi bilder tatt backstage mot publikum under forestillingen. 

Eneste kritikk er at lyden tidvis droppet ut (klippet) når lyden gikk mot høye amplituder. Totalt sett ødela dette ikke helhetsinntrykket.

Vi håper på flere liveforestillinger!