Vika kino 16. april 2018


Da The Shape of Water fikk 13 Oscar-nominasjoner, vant for beste film, beste originalmusikk, beste scenografi, samt at Guillermo del Toro fikk Oscar for beste regi, så må det være lov å si at det var skyhøye forventninger til dette romantiske fantasy-dramaet. Handlingen og scenografien er lagt til den kalde krigen i begynnelsen av 60-tallet. Den stumme Elisa, som blir spilt av Sally Hawkins, arbeider som renholder sammen med Zelda, spilt av Octavia Spencer, på en hemmelig lab drevet av de amerikanske myndighetene. Livet til Elisa forandrer seg for alltid da hun og Zelda kommer over et topphemmelig eksperiment. Hun forelsker seg i «The Shape of Water», en slags vannmann som av politiske grunnner (les kald krig), blir underlagt torturliknende eksperimenter. Elisa vil gjøre noe med dette!


The Shape of Water er enkel å tolke, men med nydelig scenografi og filmmusikk, samt Guillermo del Toros ypperlige regi, gjør at dette blir god gammeldags filmmagi. Gjett om den innfridde mine forventninger! The Shape of Water er et prakteksempel på hvorfor jeg elsker film, Oscarvinnere, og popkorn. Livet er herlig!




Kilder
Filmweb.no (2018). The Shape of Water - 2017. [ONLINE] Tilgjengelig: https://www.filmweb.no/film/article1329075.ece [16. april 2018].
Mads Kvalvaag Halvorsen (2018-02-20). The Shape of Water. [ONLINE] Tilgjengelig: http://filmmagasinet.no/movies/the-shape-of-water/ [16. april 2018].
LiavaagWiki (2018-03-05). Oscar-utdelingen 2018. [ONLINE] Tilgjengelig: https://www.liavaag.org/wiki/index.php/Oscar-utdelingen_2018 [16. april 2018].

Operaen premiere 15. mars 2018

Mesteraften er ballettverdenens «Mesternes mester» og vårens utgave byr på ingen ringere enn Jiří Kylián, William Forsythe og Alan Lucien Øyen. Kyliáns Tiger Lily og Forsythes In the Middle, Somewhat Elevated hadde urpremiere i Norge med denne oppsetningen. Øyens Timelapse hadde verdenspremiere i 2015 med Nasjonalballetten i Operaen. Den er inspirert av «Back to the Future» og handler i korte trekk om tid, forventninger og nostalgi.

Da Jiří Kylián lagde balletten iger Lily var han inspirert av Mondrians verker, og om hvordan mennesker må bruke myke runde bevegelser med kroppen for å oppnå de rette linjene Mondrian er kjent for. Balletten danses med en strykekvartett fra Operaorkestret bestående av Catharina Chen (1. fiolin), Oda Gihle Hilde (2. fiolin), Aine Suzuki (Bratsj), og Jan Koop (Cello). Musikken spente fra John Cage til Bachs verk Goldbergvariasjonene.

Kveldens store overraskelse var William Forsythe sin In the Middle, Somewhat Elevated. Med musikk av Thom Willems (Boosey & Hawkes), iscenesettelse av Kathryn Bennets, og koreografi og scenografi av William Forsythe, snakker vi om ballett av de sjeldne. I hvert fall når vi snakker om moderne koreografi. Legger vi til danserne Whitney Jensen, Yoel Carreño, og Yolanda Correa fra Nasjonalballetten, så snakker vi om ballett i verdensklasse. Stolt av å være fra Oslo når slikt går på hovedscenen – BRAVO!

Klingenberg 13. mars 2018


I, Tonya er en svart komedie om livet til kunstløperen Tonya Harding, den første kvinnen i USA og den andre i verden, som landet en trippel axsel under et mesterskap. Tonya kom på andreplass i VM i 1991, men fikk bare en fjerdeplass i OL i Albertville i 1992. Men det de fleste husker Tonya best for, er nok kontroversene mellom henne og Nancy Kerrigan i forkant av OL i Lillehammer 1994.


Filmen skildrer Tonyas oppvekst med moren LaVona, som blir spilt av Allison Janney (som fikk Oscar for beste kvinnelige birolle). LaVona var alkoholisert, hadde dårlig råd, og stilte meget høye krav til Tonya. Når Tonya Harding ble eldre, ypperlig spilt av Margot Robbie, fant hun seg ektemannen Jeff Gillooly, spilt av Sebastian Stan, som mer eller mindre videreførte morens holdning til vold som problemløser. Talentet til Tonya var udiskutabelt, men i denne sporten handlet det ikke bare om kunstløp. Tonya var ingen prinsesse, for å si det mildt! Da hjelper det lite å komme fra white-trash miljø som legger opp til konspirasjon, som endte opp i det berømte angrepet på Nancy Kerrigan. Man sitter igjen med en bismak etter filmen. Som aftenposten uttalte det: «Kanskje er det publikum som sitter igjen som den største synderen i denne rampete filmatiseringen av Tonya Hardings liv og karrière.»


Både Filmpolitiet og Aftenposten ga I, Tonya 5 i terningkast, og jeg ville ikke lagt meg under det! 

De 23. olympiske vinterleker fra 9. til 25. februar 2018


Vinter-OL 2018 er de 23. olympiske vinterleker som arrangeres i byen Pyeongchang i Sør-Korea. Åpningsseremonien ble avholdt på  Pyeongchang Olympic Stadium fredag 9. februar 2018 klokken 12 norsk  tid (kl. 20 lokaltid). Lekene ble formelt åpnet av  Presidenten i Sør Korea, Moon Jae-in. Seremoniens budskap var sentrert om fred, lidenskap, harmoni, og konvergens. Dette ble symbolisert både ved at Nord- og Sør Korea ankom bak et felles flagg, og at den olympiske ild ble båret inn av en representant fra begge nasjonene. Det var den Olympiske mesteren Kim Yuna som fikk æren av å tenne ilden. Hun vant kunstløp i 2010 i Vancouver, og sølv i samme øvelse i 2014 i Sotsji. Seremonien ble avsluttet med 2000 raketter som gikk så høyt som 1300 meter. Det ble også satt verdensrekord da Intels 1218 droner formet de olympiske ringene.


Norges flaggbærer var skiskytteren Emil Hegle Svendsen. Norge gjorde det virkelig stort under vinter-OL 2018. Faktisk har vi ny rekord med 39 medaljer fordelt på 14 gull, 14 sølv, og 11 bronse.

Premiere: Operaen, Gamle Scene lørdag 11. november 2017


I balletten Raymonda er det den kvinnelige hovedrollen som står i sentrum. I følge ballettmester Nikolaj Hübbe er dette siste store verket til Marius Petipa en hyllest til ballerinaen. Ballerinaen er noe veldig feminint. Mens den danske Bournonville-stilen gjerne lar mennene briljere og være stjernen, har den russiske og franske ballettstilen nærmest satt ballerinaen på en pidestall. Dette ble forsterket med tåspissteknikken. I Raymonda får vi mye av dette. Her fremheves ballerinaen som briljerer med klassisk balllett: Tåspiss, pas de deux, czardas, og mazurkaer. Herlig! Raymonda ble danset av J'aime Crandall og Otto av Alexander Bozinoff.


Jeg benyttet også anledningen til å være med på en backstage-tour før forestillingen. Det var ingen ringere enn Raymondas tante, Grevinne Sibylle (Mette Bødtcher), som viste oss rundt. En opplevelse i seg selv å se Det Kongelige Teater, værelsene, kandelaberne, Dronningelosjen (basckstage), og de store systuene. Det er mange kostymer som skal sys til en klassisk ballett som Raymonda. Dessuten var det gøy å se Kongelosjen fra baksiden, da Dronning Margrethe i egen person senere kom for å se premieren på Raymonda. Flott omvisning og forestilling. Danskene kan dette - BRAVO!

Lørdag 14. oktober 2017


Les Miserablés er en musikal av Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg, som er basert på Victor Hugos roman «De elendige» fra 1862. Handlingen er lagt til Frankrike på 1800-tallet. Straffangen Jean Valjean blir jaktet på av den hensynsløse politisjefen Javert, fordi han bryter prøveløslatelsen sin. Han tar vare på fabrikkarbeideren Fantines datter Cosette. Dette endrer livene deres for alltid!


Etter å ha sett Les Misérables i flere ulike versjoner, inkludert konsertversjonen i Oslo Spektrum og filmversjonen fra 2013 med Hugh Jackman, Russell Crowe og Anne Hathaway (gallapremieren på Colosseum kino), var det gøy å se en norsk oppsetning med norsk tale. På oppsetningen på Folketeateret er det Per-Olav Sørensen som står for regien. Han har valgt å bruke aktører fra ulike musikalske bransjer. Dette medvirker selvfølgelig til større spennvidde, både i positiv og negativ forstand. Sørensen har også kortet litt ned på handlingen (Paris-opprøret, historien til Fantine med mer), så det kan være en fordel med litt forhåndskunnskaper om historien og personene. Uansett, også her blir det fokusert på kampen mellom Jean Valjean og Javert. Kampen mellom Jean Valjean og Javert kan også sees som kampen mellom medmenneskelighet og plikt. Dette kommer godt frem i dette såre dramaet.


Denne norske oppsetningen av «Les Misérables» har beholdt det storslåtte fra West End. Dette skyldes i stor grad den storslåtte musikken og scenografien. Musikalsk ansvarlig var Atle Halstensen, mens Petr Hlousek stod for scenografien. ANBEFALES!


ROLLER
JEAN VALJEAN - André Søfteland
JAVERT - Hans Marius Hoff Mittet
BISKOPEN - Håvard Bakke
FANTINE - Haddy Njie/Karin Park
EPONINE - Marion Ravn
COSETTE - Amanda K´Odingo/Jenny Langlo
THÉNARDIER - Dennis Storhøi
MADAME THÉNARDIER - Mariann Hole
MARIUS - Lars Henrik Aarnes
ENJOLRAS - Andreas Hoff

Mandag 22. mai 2017 i Operaen


Don Quixote, jeg bare elsker denne balletten. Den har alt det en ballett skal ha. Flott dans med humor og glød, god koreografi, scenografi og kostymer. Det er Rudolf Nurejev som står for koreografien, et av hans signaturverk. Denne oppsetningen hadde nypremiere i 2009. Isabelle Guèrin (tidl. prima ballerina ved Pariseroperaen) er ansvarlig for oppsetningen. Whitney Jensen fra Salt Lake City hadde rollen som Kitri, mens Denys Nedak danset rollen som Basilio. Dessverre ble Denys Nedak skadet etter 1. akt, men heldigvis var det én i salen som steppet inn i rollen som Basilio! Egentlig er det to kaster i Don Quixote. Den andre er Yolanda Correa sammen med Yoel Carreño. Det var Yoel Carreño som satt i salen, og dermed han (ikke undertegnede...) som kunne steppe inn som Basilio. Ikke hver kveld man får se Yoel Carreño og Whitney Jensen danse pas de deux (uten å ha trent sammen på forhånd). FANTASTISK!!!


KOREOGRAFI
Rudolf Nurejev etter Marius Petipa

MUSIKK
Ludwig Minkus arr. av John Lanchberry

SCENOGRAFI OG KOSTYMER
Sandra Woodall

LYSDESIGN
Paul Vidar Sævarang

MUSIKALSK LEDELSE
Kevin Rhodes

MEDVIRKENDE
Nasjonalballetten, Ballettskolen, og Operaorkestret