ODEON Oslo 16. februar 2019


Amundsen er en dramatisering av virkelige hendelser. Filmen handler om Roald Amundsens mange ekspedisjoner, finansieringen av disse og det turbulente forholdet til sin egen bror. Roald Amundsen lar hovmod og ærgjerrighet ødelegge forholdet til sine nærmeste, og det kan virke som de farefulle ekspedisjonene hans er der for å redde ansikt. Han blir fremstilt som iskald, der hans personlighet er mer skapt for isolerte kalde reiser, enn varme familierelasjoner og kjærlighetsliv. Dessuten virker det som at det å komme «først» er langt viktigere enn selve ekspedisjonene han legger ut på. Ikke mye forskning å se hos Amundsen nei. Dette fremheves særlig der avdøde Robert Scott hylles som en helt og en gentleman i det britiske polarmiljøet, mens Amundsen blir fremstilt som en barbar som ble trukket til Sydpolen av grønlandshunder som han spiste underveis. Scenen avsluttes med en skål for hundene!


Pål Sverre Hagen gjør en god jobb som Roald Amundsen, og filmen har flotte bilder og godt innsyn i de forskjellige ekspedisjonene. Lyd og bilde er bra til norsk film å være, og filmen har mange flotte scener fra ekspedisjonen til Sydpolen, ferden gjennom Nordøstpassasjen, ferden med luftskipet «Norge» over Nordpolen, og den dramatiske flystyrten på et isflak. Men filmen mangler klimakset, rett og slett fordi de samme konfliktene repeteres foran hver nye ekspedisjon. Man skulle nesten tro Espen Sandberg som står for regien, trodde vi Popkorn-spisende publikummere er litt tungnemme. Så selv om filmen har gode bilder, så forblir portrettet av Roald Amundsen uskarp. Filmen er verdt å se – absolutt – gøy å se Amundsen i filmversjon, men filmen tilfører ikke noe nytt. Vil du lære og vite mer om Roald Amundsen, les en bok!

ODEON Oslo 23. oktober 2018 (Live fra kl. 20:30)


Det eneste som er mer ekstraordinært enn deres musikk er deres historie

Bohemian Rhapsody er en hyllest til det britiske rockebandet Queen. Filmen hyller deres musikk og vokalist Freddie Mercury ypperlig spilt av Rami Malek. Vi følger bandets opptur med ikoniske låter og revolusjonerende lyd (effekter) til deres nedtur med Mercurys livsstil som spinner ut av kontroll. Freddie Mercury valgte med dette å satse på en solokarriere. Den ble langt fra like suksefull som Queen hadde hatt, og filmen avslutter med Queen sin triumferende gjenforening og Live Aid-opptreden på Wembley Stadium i 1985.


Filmen har premiere 2. november 2018, men for oss IMAX-gjengangere, var det eksklusiv førpremiere og live sending fra verdenspremieren på Wembley. Her fikk man intervjuer av skuespillere, regissør og Queens medlemmer - som hyllet filmen. Det samme gjør jeg. Jeg har alltid likt Queen, deres musikk, lydeffekter/studioarbeid og deres opptreden på Live Aid. Litt nysgjerrig var jeg også på Freddie Mercurys utagerende (hemmelige) liv. Bohemian Rhapsody gir deg svaret på alt dette. Hvordan bandet ble etablert under studietiden, platekontrakter, og studioarbeid med autentisk utstyr slik det var på 70-tallet. Det siste er særdeles interessant, da låter som «We Are the Champions», «We Will Rock You» og «Bohemian Rhapsody» er både symfonisk rock, progressiv rock, stadion rock og kunst rock - bare for å nevne noe. Dessuten var «Bohemian Rhapsody»  tidenes første musikkvideo, men det blir bare nevnt i en sidekommentar i forbindelse med at «I Want to Break Free» ikke ble vist på MTV.


Selv om Freddie Mercury hadde AIDS, velger filmen å ha en happy ending, og avslutter med fullversjonen av den legendariske opptredenen på Live Aid i 1985, som er blant de mest fantastiske opptredener i rockemusikkens historie. En verdig avslutning!

ODEON Oslo 16. oktober 2018


That's one small step for a man, one giant leap for mankind

First Man ser på astronauten Neil Armstrong sitt liv, og det legendariske romoppdraget som førte til at han ble den første mannen som gikk på månen 20. juli 1969. Filmen tar for seg epoken 1961 til 1969 der vi får se farene bak Gemini- og Apollo-programmet. Regissøren Damien Chazelle (Whiplash, La La Land) har fremstilt Armstrong, spilt av Ryan Gosling (La La Land), som en sorgtung og disiplinert mann. Filmen, som bygger på boken «First Man: The Life of Neil A. Armstrong» av James R. Hansen, forteller om tapet av den to år gamle datteren Karen. Dette går som en rød tråd gjennom hele filmen, hele veien til månen.


NASA sitt romprogram har blitt skildret før, ikke minst i Philip Kaufmans «The Right Stuff» (1983) og Ron Howards «Apollo 13» (1995). «First Man» skiller seg ut fra disse to filmene ved at den er langt mer monoton. Dessuten er flyscener, oppskytningsscener og romscenene i landingskapselen mer klaustrofobiske enn tidligere. Jeg likte det, at vi fikk mer dybde i first man on the moon, men allikevel kunne det bli litt for mye. Når det er sagt, så er dette en film NASA og romeventyrfans absolutt bør legge til i må se listen sin. Dessuten skader det ikke å se den i en IMAX-kino med Dolby Atmos lyd, for å si det sånn. Det gir den rette popcorn-effekten.

Kanskje en selvfølge når man ser en film til $ 60 millioner om romfartseventyret?

Folketeateret premieren 7. september og 8. september


Tenk det, The Phantom of the Opera er satt opp i Norge for aller første gang. Musikalen alle har hørt om, sett av over 140 millioner mennesker i over 30 land, og der Andrew Lloyd Webber briljerer med sitt talent. Jeg har et nesten personlig forhold til denne musikalen. Alt fra å spille Andrew Lloyd Webbers musikk på vårkonserten med skolekorpset, lytte til den samme musikken på musikkanlegget kjøpt for konfirmasjonspengene, senere via high-end utstyr og klasse A forsterkere, kritisk lytning i konsertform av musikken på konserthuset, showene på Color Line, og selvfølgelig selveste oppsetningen i London, som ble en all time high. Nå er den fulle oppsetningen endelig her på norsk i Folketeateret. Bare det at jeg så den to dager på rad sier alt om forventningene.


Musikken er dramatisk, og jeg velger å si det samme om plottet. I sentrum står ensomme operafantomet og hans besettelse av ballettdanseren Christine Daaé i Opera Garnier i Paris. Dette er en fortelling om kunstens inspirasjon og kraft, og om lengselen etter sann kjærlighet. Espen Grjotheim overbeviser i rollen som operafantomet. Fantastisk stemmeprakt. Finske Mira Ormala sin rollefortolkning som Christine Daaé imponerer også, særlig med tanke på at hun måtte lære norsk for i det hele tatt å få rollen. Da sier det seg selv at stemmen passer rollen. Solveig Kringlebotn som den aldrende operasangeren Carlotta Giudicelli, og Jannike Kruse som ballettpedagogen Madame Giry er også med på å sprite opp denne norske versjonen av musikalen. For å oppsummere norsk presse; påkostet fantommagi på høyoktan i øverste divisjon som det var verdt å vente på i 32 år. Men selv om The Phantom of the Opera bruker retrospektiv teknikk, blir jeg aldri helt forberedt på den sørgelig slutten. Slik ble det nå også, på norsk. Ibsen ville vært stolt! Dette er musikalen over alle musikaler som alle bør få med seg!

Color Fantasy 3. august 2018


Hvem skulle vel trodd at jeg skulle se en Star Wars film på Kielferga? Faktisk er det en ganske god kinosal i konferansedelen i båten, der de sender filmer for både store og små barn når Oracle med flere ikke har hyret hele konferansedelen. Solo: A Star Wars Story er den seneste Star Wars filmen. Den hadde premiere 23. mai i Norge, så nå var det på tide å se den. Harrison Ford har nå alltid vært blant favorittene i Star Wars (triologien), så her var det store forventninger. Disney har tross alt lagt inn ikke mindre enn $300 millioner i denne filmen.


Gjennom et eventyr i den kriminelle underverdenen møter Han Solo sin fremtidige andrepilot Chewbacca. Videre tar romskipet Millennium Falcon oss med på en reise til en galakse langt, langt vekk ut på eventyr med noen av kjeltringene i galaksen. So far so good! På mange måter er dette en trygg film, som ikke bringer deg noe nytt. Historien bringer deg ikke noe nytt (det gjør det tross alt sjelden i Star Wars), men som alltid er action-sekvensene der, og underholdningen er god. Skuespillprestasjonene er også gode (heldigvis). Finnen Joonas Suotamo gjør en god rolle som Chewbacca. Det samme gjør Alden Ehrenreich som Han Solo, om ikke helt på samme høyde som Harrison Ford, men hvem kan vel forvente det? Av nye roller er Phoebe Waller-Bridge overraskende god som roboten L3-37. Synd hun dør! Både hun og publikum hadde fortjent flere filmer med L3-37. Det samme gjelder Woody Harrelson som Beckett. Trist at han dør også. Alt i alt, så gjør Disney en god jobb med franchisen.


Kilder

• IMDb. Solo: A Star Wars Story (2018). [ONLINE] Tilgjengelig: https://www.imdb.com/title/tt3778644/ [2018-08-10].
• Haugan, Møller (2018-05-22). Anmeldelse: «Solo: A Star Wars Story». [ONLINE] Tilgjengelig: https://www.side3.no/film/filmanmeldelser/anmeldelse-solo-a-star-wars-story-5268... [2018-08-10].

Gardermoen Raceway 26. til 29 juli 2018


Drag Challenge på Gardermoen Raceway (NDRG) er det største dragrace-arrangement i året. Med bilklassene Top Fuel, Top Methanol Funny Car og Pro Modified, og motorsykkelklassene Top Fuel Bike, Super Twin, Pro Stock Bike, samt Snøscootere, så er dette årets store høydepunktet for alle som er over middels interessert i dragracing. Her er det mye herlig fartsfylt spenning. For de som er under middels interessert, så kan Dragracing kort oppsummeres med at kjøretøyene fra stående start skal tilbakelegge 1/4 engelsk mil, det samme som 402,336 meter. Top Fuel kjører nå 1000 fot, det samme som 304.8 meter på grunn av sikkerheten.


Dragracing er ekstremsport, men allikevel skjedde det vi ikke vil se på lørdagen. En motorsyklist driftet ut mot railen og kjørte rett i rekkverket på motsatt side i 297 km/t. Motorsyklisten ble fløyet med legehelikopteret direkte til Ullevål Universitetssykehus der han gikk igjennom en lang lårhalsoperasjon. Søndag sendte han melding til Drag Challenge-arrangøren på Gardermoen: «Alt gikk bra». Man har fremdeles ikke funnet årsaken til ulykken.


I år slo været virkelig til. Strålende sol fra torsdag til søndag. Aldri tidligere har jeg opplevd at Gardermoen Raceway tok én times pause på grunn av varmen (det vanlige er regnvær), men det gjorde de på fredagen i år. Asfalten ble tidvis så varm at deler av den løsnet under burnouten (der bilene varmer opp dekkene). Ekstra gøy i denne varmen var det at det ble satt flere banerekorder. En Pro Modified satte tiden 5,98, og i finalen for klassen Top Fuel Bike kom den ene sykkelen inn på under 6 sekunder. Så var det Top Fuel! 10.000 hestekrefter som skal overføres til underlaget. Skulle det bli ny banerekord? På lørdag ble 300 meter unnagjort på 4,2 sekunder. Påfølgende dag gikk det unna på 4 sekunder blank!!! Her må vi da definitivt snakke om banerekord? Top Fuel er gøy, litt som julaften og 17. mai på en gang!

Vikingskipet 12. mai 2018


I helgen 12. og 13. mai var det Show’n Shine bilutstilling med Moldestuket i Vikingskipet på Hamar. Her kunne man oppleve biler som aldri før er vist i Norge. De beste Amcar og Custom-bilene, dragracing og gatebiler, bane- og drifting-biler, trailere og mye mer. Her var det håndplukkede utstillingsobjekter for å vise frem det beste fra Skandinavia. Ekstra gøy var det at man fikk et gjensyn med «Lillegul» fra filmen «Børning», Pontiac Trans Am og Kenworth-traileren fra filmklassikeren «Smokey and the Bandit», Shelby Mustang GT500 «Eleanor» fra «Gone in 60 Seconds», og ikke minst Norgeshistoriens mestselgende film sin bokstavelig talt store helt: «Il Tempo Gigante» fra «Flåklypa Grand Prix». Dette 6,65 meter lange og 2,47 meter brede monsteret på 3,6 tonn, har en 454 Big Block motor på 550 hestekrefter. Skulle gjerne hatt en prøvetur... Prøvetur kunne man få med helikopteret ute. Videre var det demonstrasjon av V8'erne i dragracingbilene og bilstereo i toppklassen. Se alle bildene i Show'n Shine 2018 fotoalbumet.


Alt i alt en utrolig flott bilutstilling som var turen verdt tur-retur Oslo-Hamar, men regn med rundt NOK 300,- i bompenger!