Fredag 13. desember kl. 12.15 i Universitetets Aula

Om produksjonen
I denne runden går Meny à la Munch i Universitetets Aula i Oslo. Aulaen ligger i Karl Johans gate, i Domus media, som er blant de mest kjente bygningene til Universitetet i Oslo, og er en festsal, konsertsal og et sted for kunstoppleving. Fredag den trettende blir kunstopplevelsen Melankoli, Angst, Skrik, og Trøst. Det er nok ingen steder disse fire motivene til Edvard Munch passer bedre inn. Aulaens 11 malerier er nemlig den eneste utsmykkingen av Edvard Munch som fremdeles er i sin opprinnelige sammenheng.


Koreografi og produksjon: Natalie Dahl
Dansere: Åsne Storli, Margrethe Salmi Marjavara, og Charlotte Tidholm
Lyd og lys: Morten René L. Strømsborg


Litt om den modifiserte plakaten fra Tou Scene
Plakaten er nøyaktig den samme som ble brukt i Stavanger i forbindelse med forestillingene 6. og 7. november 2013 på Tou Scene. Det vil si at den er i A3 format (29.7 x 42.0cm) med eXtra eXtra High Density (XXHDPI) oppløsning i 200ppcm (5940 x 8400px). Tid og sted er endret, og linjen med lyd og lys er lagt til for å blidgjøre sponsorene og arrangørene (ikke Morten René selv). Stavanger kommunes logo ble skiftet ut med logoen til Kulturetaten, da de er ny sponsor i Oslo. Da den nye logoen er litt lengre enn logoen til Fond for lyd og bilde, måtte den siste forstørres fra 1410 piksler til 1800 piksler for å matche. Logoen til Tou Scene ble byttet med Universitetet i Oslo sin offisielle logo. Her kunne man velge mellom rød og svart logo. Jeg lagde to versjoner, en med rød logo og en i svart. Heldigvis ble den svarte foretrukket!


Foto: Scott Campbell
Layout og redigering: Morten René L. Strømsborg

Rom for Dans 4.-5. mai 2013 kl. 16.00 og 18.00

Om produksjonen
Meny à la Munch er en danseforestilling som tolker fire av Munchs motiver: Melankoli, Angst, Skrik, og Trøst. Utover å fortolke motivene til Munch, er koreografien inspirert av hans arbeidsmetoder og virkemidler. Dette var Dahls Danseteaters første produksjon, koreografi og forestilling – med andre ord en superurpremiere! Koreografien var teknisk avansert jazz/ moderne dans. Forestillingen var dynamisk, faktisk fikk man alle fire motivene servert i underkant av 40 minutter. Musikken er hentet fra Yann Tiersen, Hybrid, og Òlafur Arnalds sine verker.


Koreografi og produksjon: Natalie Dahl
Dansere: Åsne Storli, Margrethe Salmi Marjavara, og Charlotte Tidholm
Lyd og lys: Morten René L. Strømsborg


Litt om plakaten
Fordi Munchs kunstverk fremdeles er opphavsrettslig beskyttet, ble det en utfordring å lage bilder og plakat til Meny à la Munch. De originale bildene av danserne ble limt inn ved bruk av flere lag på genererte bakgrunner. For å lage posteren under ble det brukt tre forskjellige digitale bildebehandlingsprogrammer: Paint.NET, GIMP, og Adobe Photoshop.


Foto: Natalie Dahl
Layout og redigering: Morten René L. Strømsborg


P.S. Neste forestilling blir i Universitetets Aula, Karl Johansgt. 47, fredag den 13, 2013!

Hovedscenen / Operaen 7.september 2012

Dette er virkelig en perle av en opera og jeg elsker musikken til Giacomo Puccini. Derfor kunne jeg trygt ta med familien på denne tre timer og 25 minutter lange forestillingen. Som ventet innfridde Madama Butterfly. Fantastisk flott forestilling, nydelig musikk og scenografi.

Olga Guryakova imponerte i rollen som Cio-Cio-San. Da hun tidligere har gjestet operahus som Bastillen, La Scala, Metropolitan og Covent Garden var det absolutt på tide at hun gjestet Operaen i Oslo også – LOL. John Helmer Fiore stod for den musikalske ledelsen. Regien ble ivaretatt av britiske Stephen Langridge. Selv sier Langridge at «etter krigen ble mange barn av japanske prostituerte og amerikanske soldater adoptert til USA. Mange av disse, nå voksne amerikanere, søker gjenforening med sine røtter og ønsker å få vite sannheten om sitt opphav». Historien foregår i Japan under den andre verdenskrig. Mens Madama Butterfly drømmer om den amerikanske friheten, har amerikaneren Pinkerton lengsel etter det eksotiske Østen. Deres kjærlighet settes på prøve av både egne og andres fordommer. Historiefortellingen blir portrettert gjennom Madama Butterfly og Pinkertons voksne sønn.

Madama Butterfly er en dypt gripende fortelling med en utrolig gripende og sterk slutt – snufs

Hovedscenen / Operaen 23.april 2012

I dette fyrverkeriet av en forestilling møtte breaking og ballett. KingWings Crew, kjent fra Norske Talenter 2011, stilte med noen av Norges råeste break dansere. Nasjonalballetten hadde plukket ut noen av sine stjerner. Her møttes alt fra akrobatikk og tåspiss til hallsbrekkende headspins mot Yolanda Correa sine 32 fouetté piruetter i verdensklasse. Det skal ha vært Olympiatoppen som visstnok kom opp med ideen. Regien ble ivaretatt av Patrick King, og koreografien av KingWings Crew, Marius Petipa, Paul Lightfoot og Sol León med flere.

Battles

---

Les Bourgeois
Solo Aarne Kristian Ruutu

Skew Whiff
Maiko Nishino, Philip Currell, Gakuro Matsui og Aarne Kristian Ruutu

Softly as I leave you
Solo Stine Østvold

Don Quixote
Pas de deux Yolanda Correa og Kaloyan Boyadjie

Giselle
1 akt pas de deux - Christine Thomassen og Gakuro Matsui
2 akt pas de deux - Christine Thomassen og Gakuro Matsui

Svanesjøen
Black Swan pas de deux -  Yolanda Correa og Richard Suttie
2 akt hvit svane - Maiko Nishino og Morad Aziman

Finale
KingWings vs Nasjonalballetten

---

Ikke helt overraskende (og helt upartisk selvfølgelig), vant Nasjonalballetten alle slagene (battles).

På min London tur fra mandag 31. oktober til fredag 4. november så jeg intet mindre enn fire forestillinger (2 balletter og 2 musikaler). Mandag kveld spiste vi middag på Covent Garden før 1. akt av Tornerose (The Sleeping Beauty), så desserten før 2. akt og 3. akt. Tamara Rojo var briljant som prinsesse Aurora. Tirsdag var vi på Novello Theatre (tidligere teater i Waldorf Hotel) og så den Gershwin inspirerte musikalen Crazy for You. Forventningene til denne musikalen var ikke spesielt høy, men jeg må innrømme at jeg ble meget imponert, faktisk noe av det aller beste jeg har sett av musikaler. Utrolig bra skuespillere, knivskarp lyssetting og scenografi som bare West End kan klare det. Men det var dansen som virkelig imponerte mest. Ganske enkelt verdensklasse!


Onsdag var det (etter en engelsk frokost) tid for backstage tur i Covent Garden. Her fikk vi sett foajeen, kostymeavdelingene til Royal Ballet og Royal Opera, samt en tur bak scenen. Kveldens forestilling, etter en lang rundtur i London, falt valget på Løvenes Konge (Lion King) på Lyceum Theatre. Dette er også en musikal som det er verdt å ta med seg, også for de ikke Disney frelste.


Torsdag var det duket for premieren på Manon. Helt utrolig opplevelse å være på premiere i Covent Garden – balletten og scenografien var meget flott og stod til forventningene. Kenneth MacMillans ballet i tre akter er ikke bare en av Royal Ballet sine mesterverk, som den faktisk ble kreert for, men er også på det klassiske repertoaret verden over. Handlingen følger den unge kvinnen Manon som står mellom barken og veden: Hennes kjærlighet til studenten Des Grieux og hennes begjær for komforten og velstanden til en rik mann. Manon ble danset av Sarah Lamb og Rupert Pennefather danset Des Grieux i denne verdensklasseballetten.

---

Se gjerne bildene fra turen i .

I kveld så jeg Alvin Ailey American Dance Theater som gjestet Den Norske Opera og Ballett. Tror aldri jeg har opplevd maken til trøkk i Operaen tidligere. Nydelig variert repertoar og dansere med sprutende energi gjorde denne forestillingen til en opplevelse. Jeg var ikke alene om å være begeistret, der publikum som hadde betalt 790 kroner for hver billett, var i ekstase!


Repertoaret 22. juni 2011:

• Night Creature (1974)
  
  • Koreografi: Alvin Ailey
  • Musikk: Duke Ellington
• In/ Side (2008)
  
  • Koreografi: Robert Battle
  • Musikk fremført av: Nina Simone
• Love Stories (2004)
  
  • Koreografi: Judith Jamison med Robert Battle og Rennie Harris
  • Musikk: Stevie Wonder og Clarence Paul-Henry
• Revelations (1960)
  
  • Koreografi: Alvin Ailey
  • Musikk: Trad.

Den Norske Opera og Balletts musikksjef John Helmer Fiore er en brilliant dirigent. Lørdag 7. mai fremførte han en miniutgave av Wagners Ringen sammen med Operaorkestret på Hovedscenen i Operaen.


Fiore spilte Richard Wagners storverk Ringen for første gang som 11-åring! Han innstuderte verket scenisk for første gang allerede da han var 14 år gammel. Wagner selv brukte 26 år på å skrive Nibelungenringen. Syklusen består av de fire operaene:

• Rhingullet
• Valkyrien
• Siegfried
• Götterdämmerung

Noe avhengig av dirigentens tempo kan denne operaen, Nibelungenringen, ha en varighet på opptil 17 timer. Fiores Rheinfahrt er en kortversjon (en slags ABC versjon) til verket Ringen, og har en varighet på to og en halv time.