Åpne hovedmenyen

Friluftsloven

Lov om friluftslivet (friluftsloven)

Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

 

Lov om friluftslivet (friluftsloven) definerer innmark og utmark, og regulerer forholdet mellom grunneier og allmennheten, inkludert ferdsel på innmark og i utmark. Friluftsloven ble vedtatt i 1957, men har senere blitt endret flere ganger. Loven omhandler også reglene om allemannsretten, som består av ferdselsretten, oppholdsretten og høstingsretten. Allemannsretten er fundamentet i for friluftslivet. Den gir friluftsmennesker retten til å gå på fotturer, sykle, gå på ski i i skog, mark og fjell. I utgangspunktet gjelder retten til fri ferdsel og opphold bare i utmark, men gjelder også i innmark i tidsromsamt mellom 14. oktober og 30. april når marka er frosset eller snøbelagt. Det kan også være lov å ferdes på opparbeidet sti, eller vei gjennom innmark som leder til utmark. Sykling og ridning er normalt bare tillatt på stier og veier i utmark, men overalt i utmark på fjellet. Allemannsretten omfatter ikke ferdsel med motorkjøretøy (Den Norske Turistforening).


Begrensninger i ferdselsretten

Alle som oppholder seg på annenmanns grunn, eller på sjøen, skal opptre hensynsfullt og varsomt. Man skal ikke ikke å volde skade og ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade (Reusch, 2018). Ferdsel til sjøs og langs kysten er fri, så lenge man oppholder seg utenfor eiendommen. Grense for eiendomsretten går normalt ved marbakken på to meters dybde (Den Norske Turistforening). I farbare vassdrag er det i utgangspunktet fri ferdsel med båt, men ikke med motorbåt.


Generelt er ferdselsrett på sykkel mer begrenset enn ferdsel til fots (Den Norske Turistforening). Det samme gjelder rasting og telting. I innmark har man ikke rett til rasting, bading, telting, eller overnatting med mindre grunneier samtykker (Den Norske Turistforening). I utmark har man full anledning til rasting, bading, og overnatting hvis oppholdet ikke er til ulempe for andre. Telting er også lov i utmark, så lenge man ikke forstyrrer bebodd hus, eller hytter på minst 150 meters avstand (Den Norske Turistforening). Hvis utfarten er stor, kan kommunen med samtykke fra eier eller bruker fastsette atferdsregler for å opprettholde ro og orden, verne dyre- og planteliv og fremme helsetiltak og sanitære forhold (Reusch, 2018).


Kilder