Domener

Fra LiavaagWiki
Hopp til: navigasjon, søk

Hvite-bro.jpg


Introduksjon til domener

Retten til å bruke et domene blir regulert av domeneregistrar. Dette er en aktør som har tillatelse til å registrere domener for sine kunder. En slik tillatelse gis av en myndighet for toppnivådomene (TLD) – se under. Internasjonalt er en slik myndighet ICANN, som administrerer domener som Liavaag.org, mens det i Norge er Norid som administrerer domener som Liavaag.no. Disse organisasjonene drifter toppnivådomenene både teknisk og administrativt.


Informasjonen de administrerer blir gjort tilgjengelig gjennom WHOIS (uttales: Who is) protokoller. Domenene kan ikke eies, men de leies typisk på årsbasis. De fleste land vedlikeholder WHOIS servicen ved å oppdatere registranten, navn på leietager, serverinfo og når leietiden på domenet går ut.


Domenenavn

Internett bygger på kommunikasjon med internettprotokolladresser, eller såkalte IP adresser. Domenenavn er enklere å huske enn numeriske IP adresser. Til adressering brukes derfor domenenavn som er unike og som er oppbygget som hierarkiske navnestrenger. Domain Name System (DNS) er navnetjenerstandarden spesifisert i TCP/IP protokollsuiten som oversetter domenenavnene til IP adresser. For eksempel IP adressen til Liavaag.org er 88.87.44.73, men domenenavnet Liavaag.org er betydelig lettere å huske.


Hierarkiet bygger fra høyre siden. Med andre ord så er org et generisk toppnivådomene (se under om gTLD) og Liavaag er det unike domenenavnet (her organisasjonsnavnet). Hvorvidt man bruker liavaag.org eller www foran, som i www.liavaag.org, er valgfritt. Dette skyldes at www er et tjenestenavn.


Subdomener og tjenestenavn

Noen land og organisasjoner foretrekker å legge til flere ledd i domenenavnet. Dette kalles subdomener, eventuelt underdomener. Tjenestenavnene er som navnet antyder, det som skiller tjenester fra hverandre. Det vanligste tjenestenavnet er www (World Wide Web).


Eksempel på subdomene på gTLD

Det vanligste tjenestenavnet er www, men man står helt fritt til å skifte dette ut. Et eksempel på dette er at det ofte på nettsider tilpasset mobilenheter som smarttelefoner og nettbrett brukes mobil eller bare m istedenfor www. Et eksempel på subdomene anvendt på et generisk toppnivådomene (se under om gTLD), er www.mittdomene.no som ville blitt mobil.mittdomene.no eller m.mittdomene.no.


Eksempel på subdomene på ccTLD

Subdomener brukes også på nasjonale toppnivådomener (se under om ccTLD). Faktisk er det så mange kombinasjoner av landskoder og underdomener, at det her bare vil bli gitt eksempler på hvordan de fungerer. Et eksempel er den britiske versjonen av Google. Britene bruker tjenestenavnet www foran domenenavnet google på underdomenet co foran landskoden UK, separert av punktumer (dot). Vi får da www.google.co.uk. Flere land og territorier (EU) kombinerer (gTLD) og (ccTLD) i samme URL. For å bruke landskoden NO i domenenavnet sitt i Norge, må organisasjonen være et registrert foretak på Brønnøysundregistrene. Dette gjelder også ungdomsbedrifter eller studentbedrifter, men som da gjerne kan bruke underdomenet uenorge foran dot NO, som i uenorge.no. Imidlertid behøver ikke privatpersoner et organisasjonsnummer. Alt de trenger for å skaffe seg et norsk domenenavn er å bruke underdomenet privat som i privat.no. Se reglene til Norid.


Toppnivådomene (TLD)

Det er langt mer praktisk med domenenavn enn lange IP adresser på internett. Alle domenenavn på internett består av bokstaver og/eller tall med et punktum (dot) etterfulgt av et toppnivådomene (engelsk: top-level domain eller TLD). I domenet Liavaag.org (Liavaag dot org) er ORG TLD. Det skilles ikke mellom store og små bokstaver i TLD.


TLD ligger høyest i hierarkiet til domenenavnsystemet DNS (engelsk: Domain Name System). DNS er den internettjenesten som kobler domenenavn sammen med IP-adressen til en tjener på internett. Sagt med andre ord blir TLD brukt til DNS-protokollen på den måten at det avbilder domenenavn over til IP adresser. Dette muliggjør å sende informasjon til riktig sted på nettet. DNS er navnetjenerstandarden som er spesifisert i TCP/IP protokollsuiten. Videre kan TLD inndeles i to hovedgrupper:


  • Generiske toppnivådomener – TLD (gTLD)
  • Nasjonale toppnivådomener – Country Code TLD (ccTLD)


gTLD

De generiske toppnivådomenene (gTLD) er alltid lengre enn to bokstaver, som i Liavaag.org, Liavaag.com osv. Generisk toppnivådomener er reservert for bestemt typer brukere (organisasjoner og commercials) og blir administrert globalt av IANA. Mens det i dag er 280 ccTLD domener, er det foreløpig kun 22 genereiske toppnivådomener. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg, nå som ICANN åpner for strenger (engelsk string) i toppnivådomenene (se listene på søknadene under).


IANA

Organisasjonen IANA (Internet Assigned Numbers Authority) arbeider med å se på fordelingen av IP-adresser og toppnivådomenenavn til RIR (Regional Internet Registries). IANA ser også på utviklingen av internetts struktur og implementering av ulike internettprotokoller. IANA kontrollerer både IPv4 og IPv6 adresser til ulike RIR, som delegerer adressene videre til ISP (Internet Service Provider). IANA er en del av ICANN.


ICANN

Den privateide nonprofit organisasjonen ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers) ble etablert 18.september 1998. Organisasjonen overtok da en rekke internettrelaterte arbeidsoppgaver, som tidligere var blitt utført på vegne av amerikanske styresmakter. Dette gjelder i stor grad arbeidsoppgavene til IANA, som ICANN nå administrerer. Det vil si at ICANN administrerer den global tildeling av DNS navn, internettadresser, protokollparametre med mer.


ccTLD

Nasjonale toppnivådomener (ccTLD), følger ISO 3166-1 alpha-2, hvilket betyr at den bruker to bokstaver reservert for land, suverene stater eller biland. Et eksempel på dette er den norske landskoden NO, som brukes i Liavaag.no. Nasjonale toppnivådomener blir regulert av lokale styringsorganer. I Norge er det organisasjonen Norid som er ansvarlig for det norske toppnivådomenet NO.


Norid

Alle domener som bruker det nasjonale toppnivådomenet NO (ccTLD), må registreres hos Norid. Med andre ord driver Norid toppnivådomenet .no med tilhørende database for alle norske domenenavn. Norid er et akronym for Norsk registreringstjeneste for internett domenenavn. Egentlig er det fulle navnet UNINETT Norid AS fordi organisasjonen er et datterselskap av UNINETT konsernet, men kortversjonen Norid er det vanligste å bruke. Siden 1997 har Norid også driftet ccTLD for Bouvetøya (.bv) og Jan Mayen (.sj), men disse toppdomenene er foreløpig ikke åpne for registrering.


Norid drifter også subdomene/ underdomenene no.com, uenorge.no og priv.no (se ccTLD subdomene eksempel). Privatpersoner kan ikke registrere domenenavn direkte under .no, men de kan registrere under priv.no. Derimot kan alle registrere no.com domener, som er et såkalt generisk andrenivå domene under .com (dot-com). Domenet er med andre ord et restriksjonsfritt alternativ til toppnivådomenet .no.


Hovedkrav til abonnent på .no (ccTLD)
  • Ha tilhørighet i Norge
  • Være en organisasjon registrert i Brønnøysundregistrene
  • Sikre at domenet er teknisk operativt


Hver organisasjon kan ha inntil 100 domenenavn direkte under .no.


Hovedkrav til abonnent på .priv.no (ccTLD)
  • Bosatt i Norge
  • Registrert i Folkeregisteret
  • Være over 18 år


Du kan ha inntil fem domenenavn under priv.no.


Hovedkrav til abonnent på .uenorge.no (ccTLD)

Kun ungdomsbedrifter eller studentbedrift som er en del av organisasjonen Ungt Entrepenørskap sitt undervisningsopplegg for videregående- og høyere utdanning kan bruke uenorge.no.


Lenker

Domene eksempler på gTLD og ccTLD

Domener.jpg



Eksterne lenker til organisasjonene

  • IANA Internet Assigned Numbers Authority
  • ICANN Internet Corporation for Assigned Names and Numbers
  • Norid UNINETT Norid AS


Eksterne lenker til søknader på nye gTLD