Vis kilden til WCAG 2.0 – ISO/IEC 40500

==Litt om WCAG 2.0, ISO/IEC 40500 og universell utforming==
Web Accessibility Initiative (WAI) har som formål å forbedre tilgjengeligheten av innhold på nettsider for brukere med nedsatt funksjonsevne. I starten brukte WAI-programmerere W3C standarden WCAG 1.0, men senere har de aller fleste gått over til WCAG 2.0. Denne standarden ble i 2012 ISO-standardisert. ISO standarden ISO/IEC 40500:2012 er faktisk nøyaktig den samme som den originale WCAG 2.0-standarden. WCAG 2.0 ble vedtatt av World Wide Web Consortium (W3C) i 2008, og inneholder i alt 61 suksesskriterier som fordeles på tre nivåer: A (lavest), AA, og AAA (høyest). I 2010 begynte man å arbeide med en norsk oversettelse av WCAG 2.0. Den offisielle norske oversettelsen av WCAG 2.0 ble godkjent av W3C i 2011 (WCAG 2.0 på norsk, 2016). To år senere ble det i Norge vedtatt en forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, som i praksis betyr at nettsider som er allment tilgjengelig skal ha oppfylle 35 av suksesskriteriene i WCAG 2.0.

==§ 18. Særlig om universell utforming av IKT==
I Norge er universell utforming av IKT-løsninger et lovkrav for både offentlig og privat sektor. I § 14. ''Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven'' stod det tidligere at «nye IKT-løsninger skal være universelt utformet». Loven som trådte i kraft 1. juli 2014, ble 1. januar 2018 erstattet av § 18. ''Særlig om universell utforming av IKT'', under ''Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)''. Alle nye IKT løsninger rettet mot allmennheten skal være universelt utformet, mens eksisterende IKT-løsninger skal være universelt utformet senest 1. januar 2021. Likestillings- og diskrimineringsloven erstattet diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og har til formål å fremme likestilling og hindre diskriminering i alle deler av samfunnet (Ikdahl, 2018).

==Tilsynet for universell utforming av IKT==
I Norge er det opprettet et eget tilsyn for universell utforming av IKT som kan pålegge virksomheter å rette opp i feil på nettsidene sine. Tilsyn for universell utforming av IKT er en del av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Ansvaret for å håndheve forskrift om universell utforming av IKT-løsninger er knyttet til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Bakgrunnen for lovgivningen er at det i Norge er «om lag 1000 innbyggere som er blinde, 180 000 svaksynte og 400 000 hørselshemmede» (Regjeringen.no, 2014). Universell utforming av IKT skal bidra til alle skal kunne delta på lik linje i samfunnet. Dessuten kommer universell utforming alle brukere til gode fordi det er mer brukervennlige løsninger. § 18. ''Særlig om universell utforming av IKT'' betyr i praksis at alle nettsider, selvbetjeningsautomater, og nettbutikker som er allment tilgjengelig, skal kunne brukes av alle.

===De 35 suksesskriteriene i WCAG 2.0===
Under er oversikten med de norske oversettelsene over de 35 suksesskriteriene i WCAG 2.0 som må være oppfylt i henhold til universell utforming (Difi.no):
{| class="wikitable" style="text-align:left; width:100%"
|+Tabell 1.0 – De 35 suksesskriteriene i universell utforming
|-
! Kriterie !! WCAG 2.0 nivå !! Kort forklaring
|-
| 1.1.1 Ikke-tekstlig innhold || A || Gi brukeren et tekstalternativ for innhold som ikke er tekst
|-
| 1.2.1 Bare lyd og bare video (forhåndsinnspilt) || A ||Gi brukeren et alternativ når innholdet presenteres kun som video eller lyd
|-
| 1.2.2 Teksting (forhåndsinnspilt) || A ||Tilby teksting for video med lyd
|-
| 1.3.1 Informasjon og relasjoner || A || Ting skal være kodet som det det ser ut som
|-
| 1.3.2 Meningsfylt rekkefølge || A || Presenter innhold i en meningsfull rekkefølge
|-
| 1.3.3 Sensoriske egenskaper || A || Instruksjoner må ikke utelukkende være avhengie av form, størrelse, visuell plassering, orientering, eller lyd for å kunne bli forstått
|-
| 1.4.1 Bruk av farge || A || Ikke bruk presentasjon som bygger utelukkende på farge
|-
| 1.4.2 Styring av lyd || A || Gi brukeren mulighet til å stoppe eller pause lyd som starter automatisk
|-
| 1.4.3 Kontrast || AA || Kontrastforholdet mellom teksten og bakgrunnen skal minst være 4,5:1
|-
| 1.4.4 Endring av tekststørrelse || AA || Tekst kan bli endret til 200% størrelse uten tap av innhold eller funksjon
|-
| 1.4.5 Bilder av tekst || AA || Bruk tekst i stedet for bilder av tekst
|-
| 2.1.1 Tastatur || A || All funksjonalitet skal kunne brukes kun ved hjelp av tastatur
|-
| 2.1.2 Ingen tastaturfelle || A || Unngå tastaturfeller
|-
| 2.2.1 Justerbar hastighet || A || Tidsbegrensninger skal kunne justeres av brukeren
|-
| 2.2.2 Pause, stopp, skjul || A || Gi brukeren mulighet til å stoppe, pause eller skjule innhold som automatisk endrer seg
|-
| 2.3.1 Terskelverdi på maksimalt tre glimt || A || Innhold skal ikke blinke mer enn tre ganger per sekund
|-
| 2.4.1 Hoppe over blokker || A || Gi brukeren mulighet til å hoppe direkte til hovedinnholdet
|-
| 2.4.2 Sidetitler || A || Bruk nyttige og tydelige sidetitler
|-
| 2.4.3 Fokusrekkefølge || A || Presenter innholdet i en logisk rekkefølge
|-
| 2.4.4 Formål med lenke (i kontekst) || A || Alle lenkenes mål og funksjon skal tydelig fremgå av lenketeksten
|-
| 2.4.5 Flere måter || AA || Tilby brukeren flere måter å navigere på
|-
| 2.4.6 Overskrifter og ledetekster || AA || Sørg for at ledetekster og overskrifter er beskrivende
|-
| 2.4.7 Synlig fokus || AA || Sørg for at alt innhold får synlig fokus når du navigerer med tastatur
|-
| 3.1.1 Språk på siden || A || Sørg for at språket til innholdet på alle websider er angitt i koden
|-
| 3.1.2 Språk på deler av innhold || AA || Sørg for at alle deler av innholdet som er på et annet språk enn resten av siden er markert i koden
|-
| 3.2.1 Fokus || A ||  Når en komponent kommer i fokus medfører dette ikke automatisk betydelige endringer i siden
|-
| 3.2.2 Inndata || A || Endring av verdien til et skjemafelt medfører ikke automatisk betydelige endringer i siden
|-
| 3.2.3 Konsekvent navigering || AA || Navigasjons-linker som gjentas på flere sider skal ha en konsekvent rekkefølge
|-
| 3.2.4 Konsekvent identifikasjon || AA || Elementer som har samme funksjonalitet på tvers av flere sider er utformet likt
|-
| 3.3.1 Identifikasjon av feil || A || For feil som oppdages automatisk må du vise hvor feilen har oppstått og gi en tekstbeskrivelse av feilen
|-
| 3.3.2 Ledetekster eller instruksjoner || A || Det vises ledetekster eller instruksjoner når du har skjemaelementer som må fylles ut
|-
| 3.3.3 Forslag ved feil || AA || Dersom feil blir oppdaget automatisk, gi brukeren et forslag til hvordan feilen kan rettes
|-
| 3.3.4 Forhindring av feil (juridiske feil, økonomiske feil, datafeil) || AA || For sider som medfører juridiske forpliktelser må det være mulig å kunne angre, kontrollere eller bekrefte dataene som sendes inn
|-
| 4.1.1 Parsing (oppdeling) || A || Alle sider skal være uten store kodefeil
|-
| 4.1.2 Navn, rolle, verdi || A || Alle komponenter har navn og rolle bestemt i koden
|}

==Kritikk på merkostnadene ved universell utforming==
Kritikere mener universell utforming av IKT vil gi merkostnader. Det foreligger litt forskjellige estimater på hvor mye ekstrakostnadene vil bli. Aftenposten skrev i en artikkel i april 2014 at «beregninger som Standard Norge har gjort for Difi, viser at landets virksomheter må ut med tilsammen 460 millioner kroner for å endre nettsidene sine» (Aldridge, 2014). Selv om Standard Norge mener universell utforming utgjør en viss merkostnad, finnes det mer kritiske estimater. Digifix og Mediebruket anslår merkostnader på henholdsvis 30–50 prosent og 25-30 prosent hvis nettsidene skal være universelt utformet (Aldridge, 2014). Ekstrakostnadene ved universell utforming blir av regjeringen.no estimert til 0,5 til 3 prosent av de totale anskaffelseskostnadene for nye IKT-løsninger (Regjeringen.no, 2014). Dette avhenger litt av hvor omfattende nettsidene blir.

==Kilder==
*ISO (2012-10-12) ''ISO/IEC 40500:2012 Information technology -- W3C Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.0''. [ONLINE] Tilgjengelig: http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=58625 [7. juni 2014]
*Regjeringen.no (2014-05-30). ''Nye automater og nettsider skal være universelt utformet fra 1. juli''. [ONLINE] Tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/ikt-politikk/digital-kompetanse-og-deltagelse/Nye-automater-og-nettsider-skal-vare-universelt-utformet-fra-1-juli/id756388/. [Tilgang 2017-07-03].
*Difi.no. ''WCAG 2.0-standarden | Universell utforming''. [ONLINE] Tilgjengelig: https://uu.difi.no/krav-og-regelverk/wcag-20-standarden. [Tilgang 2017-07-03].
*Øystein Aldridge (2014-04-06). ''Tvinger alle virksomheter til å skaffe seg nye nettsider''. [ONLINE] Tilgjengelig: https://www.aftenposten.no/okonomi/Tvinger-alle-virksomheter-til-a-skaffe-seg-nye-nettsider-92039b.html#.U0A03buXSkQ. [Tilgang 2017-07-03].
*WCAG 2.0 på norsk (2016-02-04) ''Om oversettelsesarbeidet''. [ONLINE] Tilgjengelig: https://wcag.difi.no/om-oversettelsesarbeidet.html. [Tilgang 2018-01-15].
*Lovdata (2017-06-15). ''Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)''. [ONLINE] Tilgjengelig: https://lovdata.no/NL/lov/2017-06-16-51/§18. [Tilgang 2018-01-15].
*Ingunn Ikdahl (2018-01.03). ''Likestillings Og Diskrimineringsloven. I Store norske leksikon''. [ONLINE] Tilgjengelig: https://snl.no/likestillings-_og_diskrimineringsloven [Tilgang 2018-01-15].

==Videre lesning om WCAG 2.0==
*[https://www.liavaag.org/WCAG/ WCAG 2.0 er nå også ISO/IEC 40500] ''Liavaag.org''

<div style="text-align:right; float:right; clear:both;">
	<span style="font-size:24px;">[https://www.liavaag.org Liavaag.org]</span>
</div>