Friluftsloven: Forskjell mellom sideversjoner

m Beskyttet «Friluftsloven»: Side med mange besøkende ([Redigering=Tillat kun administratorer] (ubestemt) [Flytting=Tillat kun administratorer] (ubestemt)) [dypbeskyttelse]
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 2: Linje 2:


''Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.''
''Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.''
Lov om friluftslivet (friluftsloven) definerer innmark og utmark, og regulerer forholdet mellom grunneier og allmennheten, inkludert ferdsel på innmark og i utmark. Friluftsloven ble vedtatt i 1957, men har senere blitt endret flere ganger. Loven omhandler også reglene om allemannsretten, som består av ferdselsretten, oppholdsretten og høstingsretten. Allemannsretten er fundamentet i for friluftslivet. Den gir friluftsmennesker retten til å gå på fotturer, sykle, gå på ski i i skog, mark og fjell. I utgangspunktet gjelder retten til fri ferdsel og opphold bare i utmark, men gjelder også i innmark i tidsromsamt mellom 14. oktober og 30. april når marka er frosset eller snøbelagt. Det kan også være lov å ferdes på opparbeidet sti, eller vei gjennom innmark som leder til utmark. Sykling og ridning er normalt bare tillatt på stier og veier i utmark, men overalt i utmark på fjellet. Allemannsretten omfatter ikke ferdsel med motorkjøretøy (Den Norske Turistforening).


[[Fil:Friluftslivet.jpg]]
[[Fil:Friluftslivet.jpg]]


Lov om friluftslivet (friluftsloven) definerer innmark og utmark, og regulerer forholdet mellom grunneier og allmennheten, inkludert ferdsel på innmark og i utmark. Friluftsloven ble vedtatt i 1957, men har senere blitt endret flere ganger. Loven omhandler også reglene om allemannsretten, som består av ferdselsretten, oppholdsretten og høstingsretten. Allemannsretten er fundamentet i for friluftslivet. Den gir friluftsmennesker retten til å gå på fotturer, sykle, gå på ski i i skog, mark og fjell. I utgangspunktet gjelder retten til fri ferdsel og opphold bare i utmark, men gjelder også i innmark i tidsromsamt mellom 14. oktober og 30. april når marka er frosset eller snøbelagt. Det kan også være lov å ferdes på opparbeidet sti, eller vei gjennom innmark som leder til utmark. Sykling og ridning er normalt bare tillatt på stier og veier i utmark, men overalt i utmark på fjellet. Allemannsretten omfatter ikke ferdsel med motorkjøretøy (Den Norske Turistforening).
''Rondane nasjonalpark''


==Begrensninger i ferdselsretten==
==Begrensninger i ferdselsretten==