Friluftsloven: Forskjell mellom sideversjoner
m Beskyttet «Friluftsloven»: Side med mange besøkende ([Redigering=Tillat kun administratorer] (ubestemt) [Flytting=Tillat kun administratorer] (ubestemt)) [dypbeskyttelse] |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
''Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.'' | ''Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.'' | ||
Lov om friluftslivet (friluftsloven) definerer innmark og utmark, og regulerer forholdet mellom grunneier og allmennheten, inkludert ferdsel på innmark og i utmark. Friluftsloven ble vedtatt i 1957, men har senere blitt endret flere ganger. Loven omhandler også reglene om allemannsretten, som består av ferdselsretten, oppholdsretten og høstingsretten. Allemannsretten er fundamentet i for friluftslivet. Den gir friluftsmennesker retten til å gå på fotturer, sykle, gå på ski i i skog, mark og fjell. I utgangspunktet gjelder retten til fri ferdsel og opphold bare i utmark, men gjelder også i innmark i tidsromsamt mellom 14. oktober og 30. april når marka er frosset eller snøbelagt. Det kan også være lov å ferdes på opparbeidet sti, eller vei gjennom innmark som leder til utmark. Sykling og ridning er normalt bare tillatt på stier og veier i utmark, men overalt i utmark på fjellet. Allemannsretten omfatter ikke ferdsel med motorkjøretøy (Den Norske Turistforening). | |||
[[Fil:Friluftslivet.jpg]] | [[Fil:Friluftslivet.jpg]] | ||
''Rondane nasjonalpark'' | |||
==Begrensninger i ferdselsretten== | ==Begrensninger i ferdselsretten== |